Da var det oss igjen da, bloggen. Jeg sover altfor lite for tiden, underskudd. Jeg er altfor lite til stede i eget liv. Hele tiden bakpå, det er mer enn nok å holde seg ovenpå. Lillebror er ute og kjører i natt og det er nok til at uroen kommer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få bukt med dette. Hver eneste gang han skal noe. Kurs i morgen også kjøre til Flatanger etterpå. Mørkt og kaldt, høye skuldre. Jeg vet ikke hvor lenge jeg greier å ha de hengende så høyt.
«Slapp av mamma!» Han mener nok han gjør det han kan for å trygge meg, jeg er uenig. Da hadde han holdt seg hjemme i kveld.
Tidligere i dag, hadde jeg en prat med Storebror. Han fortalte om hverdagen sin, om hvor han gleder seg til å begynne i arbeidspraksis igjen, om hvor stusselig de blir, dagene. «Jeg sitter mye her, med kaffekoppen min» og nikket mot kjøkkenbordet hvor vi satt. Jeg ser han legger merke til tårene i øynene mine, men fortsetter å prate. Han var så fin i ny genser og nyvasket hår. Det var så altfor lenge siden vi hadde sittet sånn. Hvor beroligende han virket på meg, men samtidig så ble jeg så trist. Han har en god periode nå og friskere enn dette, blir han ikke. Helt fantastisk fine begge disse to gutta mine, men fytti som de har kjent livet.
Storebror fortalte om relasjonen med vennene sine og gjorde regnskap. «Julie sier jeg er som en rose, mens hun er som en kaktus. Jeg trenger mye stell, mens hun har ikke behov for så mye vanning» Jeg smilte av metaforen og syns det var godt sagt og tenkte at hun har helt rett. Og tenkte at der er Svigerdatter og jeg like- kaktuser begge to.
Da jeg kom til mamma sendte han en melding. «Glad i deg! Husk han som sitter på skya- han passer på 💙❤️»
Jeg sovnet under håndballkampen, det minste barnebarnet mitt våknet 05.50 i morrest og jeg sov ikke så godt den natta heller. Mamma serverte kjøttkaker og en god kopp te, en veldig fin kveld.
Akkurat nå er alt egentlig fint. Men skuldrene er høye og jeg har underskudd på søvn og energi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få overskudd igjen, jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å slappe av igjen. Jeg vet ikke. Det jeg derimot har lært, er at jeg er kaktus. 100% sikkert.
