Da har jeg flyttet til Flatanger og akkurat nå sitter jeg og venter på maling som tørker. Det har vært mye av det i det siste. Altså, maling. Mannen har hatt ei uke ferie og jeg vet ikke om han føler han har hatt så mye fri. Trøndersommeren er regnfull og det passer godt å jobbe hjemme, jeg er takknemlig for hver eneste gråværsdag.
Jeg jobber på en restaurant i sommer og det er litt lettere å jobbe der når det ikke er så godt vær, såpass ærlig må jeg bare være. Jeg trives veldig godt og det er sosialt, men fytti. Ti timers arbeidsdag på en godværsdag til vi rett og slett jobber til det ikke er mere å gjøre….knallhardt. Endeløse rekker av ølglass som aldri tar slutt og en like endeløs oppvask. Vi jobber vettet av oss for å holde tritt, for å ta etter. Kjøkkenet i 30 varmegrader- nei fytti! Tre dager i uka holder for meg. Både ansatte og gjester er kjempehyggelige- det veier opp. Jeg konkluderer likevel med at gråværet gir meg best balanse om dagen.
I tillegg har jeg hatt Corona og er fortsatt ikke frisk. Jeg ble skikkelig syk, overraskende dårlig. 39 i feber og smertene i leddene var intense. Det verste var likevel hodepinen som fulgte med, smertestillende gjorde ikke jobben. Nå, tre uker etterpå er jeg fortsatt tett. Hoster og nyser, vondt i halsen. Sjefen min på jobb i dag: «går det bra der bak? Husk- her er det nok du som er best på førstehjelp!» Jeg har til gode å føle meg i storform etter at jeg flyttet hit, men vi tar det i vårt tempo. Vi jobber strukturert og godt, Mannen og jeg. Han var ikke så entusiastisk til å begynne med. «Åååå….men det er så mange prosjekt. Jeg ser ingen ende!» Akkurat det har endret seg, nå har pipen fått en annen lyd, Han prater tom ganske energisk om hvordan han skal få til kjelleren. Der skal vi lage en liten frisørsalong til meg. Pr i dag ser den ikke ut, bare det å få tømt den, blir ett stort prosjekt i seg selv. Men nå har han det klart, nå vet han hvordan han skal gjøre det med både gulv og vegger. Tenk så koselig det hadde vært. Og bare gå ned trappa på sin egen bryllupsdag og bli stelt av gode venninner med ei flaske Prosecco og litt skravlings før dagen starter. Små drømmer jeg har, som er koselig å tenke på. Ikke noe jeg forventer egentlig, det koster penger og det tar tid. Men Mannen er med på laget nå, så til de grader, vi er ett bra team. For det første får han skikkelig mestringsfølelse og for det andre tror jeg han faktisk syns at det er verdt det og at det blir fint. Vi tok en tur til Trondheim og handlet sofa, salongbord og gulv.
Vi handlet pizza og besøkte Storebror, svigerdatter og Frøken Fryd. Lillebror kom også dit, det var så godt å se de igjen. Så koselig når lille snuppa tar telefonen min, gir tegn til at hun skal sitte på fanget og sier: »voffa!» Da skal vi se på filmer av hunder på TikTok. «Åh, hun husker!», tenkte jeg. Varm i hjertet. Storebror og familien har hatt det kjempefint på ferie, alle tre så godt ut og Lillebror har vært på to fine helgeturer og jobber og fester.
Storebror har vært litt høy i det siste og det er da han blir som mest fremmed. Da prater han til fremmede og er kjepphøy, ett aldri så lite overmot der, altså. «Bare tenk hvordan det hadde vært uten medisin,« sier jeg til meg selv. Han jobber i en bolig med autister nå og i dag har han hatt langvakt fra kl 10- 22. På chat i dag var utropstegnene borte, sliten nå. Men mener han bare er godsliten. For enn så rart det høres ut, så er han best når han er på vei ned. Det er bare det at det stopper ikke, han stopper ikke ‘på vei ned’. Så da ønsker man jo ikke at han skal havne der heller. Vanskelig. Dette er og blir vanskelig.
Da er Lillebror adskillig mer stabil. Trygg og rolig og på ett besøk hos mamma, en aldri så liten dupp.
Jeg savner denne karen veldig. Jeg håper han kommer på besøk snart. Da skal vi igjen ligge anføttes og kose oss med hver vår godteriskål, hvert vårt headset og tommelen opp når vi sjekker hvordan den andre har det. Han gir meg en sånn god ro, Lillebror.
Men tilbake til Flatanger. Her blir det altså så fint. Vi har lagt nytt gulv i kjellergangen.
Ny farge på veggen i gangen, nytt gulv og spotter i taket- vi ble så fornøyd.
Vi har laget en skrytevegg av våre fine:
Her mangler nå kun det minste bonusbarnet. Og lille Bolla i magen. På skeiva både rom og familiebilder nå- jaja!
Jeg undres meg stadig over dette:
Forlovelsesringen min styrer unna malingen hver eneste gang. Jeg søler overalt, men ikke på den. Ikke så mye som en dråpe.
Hva vi skal gjøre resten av sommeren? Vi har bestilt 12 kubikk med jord og skal bevege oss utendørs når været tillater det. I tillegg skal jeg bli frisk og da kan det hende vi unner oss en liten tur.’ Ny‘ båt har vi også. Vi får se, vi tar det litt dag for dag her nå, samtidig som vi jobber målrettet mot Den Store Dagen til neste sommer. #altblirbra