I dag var jeg tilbake på jobb. Med tekoppen jeg fikk av kollegaen min, var det godt å lande i den stolen igjen.

På plass og klar for kveldens innsats! Det som ikke er fullt så morsomt, er at munnbind har blitt en del av arbeidsantrekket.

Jeg fikk ett i stoff til jul og det var hvertfall bedre å puste gjennom enn de man kjøper. Men det er slitsomt å gå med i flere timer. Ungdommene er flinke. Til å begynne med møtte vi de i døra med ett, det er det ikke behov for lenger. Alle kommer med munnbind nå. Det jukses litt, men FIFA- gjengen trekker det over nesa bare jeg nærmer meg. Jeg smilte litt for meg selv. De har skjønt det og jeg forstår dem. Vi skal være glad vi får ha åpent så høy smitte som det er i Trondheim nå. Og var det en dag det var nødvendig å ha åpent…var det i dag. 
Ei jente. Jeg spottet henne med en gang jeg kom opp i andre etasjen. Ett blikk så tomt, så slitent. «Oi…vil du prate om det?», sa jeg. Hun reiste seg med en gang og vi ble sittende på møterommet. Lenge. En gutt. «Hvordan har det gått med deg i jula?» «Det var helt jævlig.«  En lang prat og jeg lurte på om han fikk noe ut av det i hele tatt. «….denne.» Og tok tak i den nye genseren sin. Stakkars, stakkars ‘små’! De er bare to av mange. Det er så hjerteskjærende, så vondt å høre om. Men det hjelper å prate om det. Jeg er oppriktig glad for at de deler og for at vi var til stede for de i dag. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Lillebror hentet meg og i posten lå dette. Fagbrevet hans.

Så stolt av denne karen! Corona snøyt oss for en fin og ærverdig overrekkelse i Frimurerlogen. Jeg husker enda når jeg tok i mot mitt eget fagbrev, det var skikkelig stas. 

Pyntet seg, foreldrene mine og Storebror til stede og gave. Ett smykke i gull med en saks og kam. Jeg skulle gjerne ha ønsket at Lillebror fikk samme opplevelsen, men han fikk hvertfall ett fagbrev og han fikk ett godt ett. 
Tankene går til de to jeg pratet med på jobb i kveld. De har ikke hatt så gode forutsetninger for å få det til. Oppvokst i utrygge hjem. Mine barn har heller ikke alltid hatt det så lett. Det har også vært dårlige perioder her, særlig for Lillebror. En sommer havnet han skikkelig under radaren, det var ikke godt for ham å være hjemme da. Men h e l d i g v i s, så våknet jeg i tide. Jeg husker lillesøsters ord. «Forskning viser at det trengs bare en. Så lenge ett barn har den ene som er der for dem i ett og alt, så går det helst bra.» 

Jeg tror det er riktig å si at jeg har vært mine barns ‘ene’. På godt og vondt, så kom vi oss gjennom barne og ungdomsår. Tidvis med stø kurs, tidvis haltende. Jeg priser meg lykkelig for at mine kan glede seg til jul og at de kan se tilbake på jula med gode minner. At selv uten fedre, så har de hatt en morfar og onkler som gode rollemodeller. Tydelige skikkelser i mormor og tante. De har hatt gode nettverk. Mine gutter fikk den mamma’n de fikk. Som aldri planla å bli den ene, men som likevel ble det. Som alltid har vært der og som har satt de først. Og det…er det som trengs. 

Rolige dager, mette dager. I går var det brunsj hos mamma og her manglet det som vanlig ingenting.

Nok mat til å spise seg alldeles fordervet og det gjør man da også. I går kom den lille familien til byen og det var lillesøsters tur til å møte barnebarnet mitt. Og jeg syns dette bildet av lillesøster, baby og lille nevø var så fint.

 Se den blikkontakten, se den varmen! Smelt!! Det handler selvfølgelig mest om henne, hvert minste lille ynk og alle reagerer. Tenk at noe så lite kan ta så stor plass?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hun er en liten baby, hun skal ta plass. Hun er ny i verden og trenger hjelp til absolutt alt. Så liten, så hjelpesløs, så totalt avhengig av å ha trygge voksne rundt seg. Sånn vil det fortsette. Hun blir større, hun blir mer selvstendig, men hun vil alltid være avhengig av å ha trygge voksne rundt seg. Voksne trenger også andre trygge voksne. For hvordan går det med oss så lenge vi ikke har den tryggheten? Ingen klarer alt alene, vi er avhengige av andre. Måtte hun være så heldig at hun alltid vil ha trygge, gode mennesker rundt seg. 

Utrygghet er det verste som fins, det er det liten vits å utsette seg for. Jeg kommer til å bruke lang tid på å la noen forstyrre den roen  jeg har inni meg nå. En følelse så etterlengtet og god, at jeg skal verne godt både om den og meg selv. 
Det fins en der ute,  som prøver etter beste evne å forstyrre denne roen så godt han kan. Det skal han bare fortsette med. Jeg lurer bare på hvor lang tid det vil ta? Til han tror det han leser? Som prøver å gjøre meg nysgjerrig på hvem han besøker og prater med. Som egentlig bare er ute etter å såre? Og når han merker at det ikke virker, så bruker han det han tror sårer mer? Tror han virkelig at jeg er overrasket? Jeg tålte ikke å stå i all usikkerheten og utryggheten. Jeg vil ikke mer. Ungene hans hverken kan eller vil velge han bort, men det kan jeg. 

Lille baby er heldig. Hvis 1.rekka har behov for hjelp, står 2. rekka klare. Og sånn fortsetter det. Hun skal få nok av det hun har behov for i livet. Varme, omsorg og kjærlighet. Hun skal skånes for utrygghet i den grad det er mulig. På den måten vil hun også unngå å skade andre. Det er det verdt å jobbe for. 

Så nå er det bare å gi plass. Til dette lille nurket og indre ro. Ta seg tid. La alt det nye få feste seg. Skal feste meg litt jeg også. I kveld. Gleder meg til å le, til å gi plass til gode folk som gir motstand, som stiller kritiske spørsmål, som jeg speiler meg i, som gir meg en ærlig tilbakemelding, men kun for å hjelpe. Alt i beste mening. Som gir meg trygghet. 

#oppigjen #jannichekan

Da er det julaften og man våkner altså opp til dette…

Snø! Ikke mye, men akkurat passe nok. Ett tynt, hvitt klede kom som bestilt. Som ett barn som våkner til den første snøen, magien man føler har dalt i fra oven og på bakken, gir en kriblende følelse. Den første snøen i Trondheim dette året. Kom på julaften. Hva gir du meg?! 

Frokost på juletallerken med hjemmebakt julebrød, brunost og kakao. En smak av jul, tente lys og ro. 
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I år ble det hverken besøk i fengselet eller kirke, så mens jeg ventet på at familien skulle komme på grøt m/mandel, så jeg både Snekker Andersen og Askepott. I motsetning til meg, er familien min skikkelig julete. Jeg er sikker på at lillesøster har en julegenser for hver dag i desember. Det verste er at hun får svoger med på moroa. Jeg var sikker på at de var godt kledd for anledningen. Og jada! Med blinkende luer og gensre kom de inn døra. Lillesøster fikk ett smykke til meg i kveld som var ment mest på spøk. Med lys som blinker der også. Det satt hun med i hele kveld. I fjor fikk jeg (!) en julegenser av de i julegave og jeg tenkte at hvis det er en anledning det passer, så er det nå.

Herlighet altså…! Sett noe så harry??
Lille nevø fant mandelen, han er 7 år og fikk den for første gang, han var ganske så fornøyd. 
Jeg kjenner at jeg er skikkelig sliten og prøver å få sove litt etter at de har dratt. Men der kom migrenen i veien. Jeg begynner å kjenne hva hardkjøret den siste tiden har kostet. Og tenker grundig gjennom. Hadde jeg kost meg hvis jeg bare hadde blitt hjemme i kveld? Ville det ha føltes ‘like greit’? Svaret ble nei. Jeg har ikke behov for så mange, men julaften helt alene….nei, det var ingen god tanke. Så en migrenetablett og finkjolen på og jeg er så klar som jeg kan bli. Mamma pynter bare så fint! Det er ingenting som å komme ’hjem’ på julaften.

Jeg fikk mye fint til jul, men lillebrors gave overrasket og rørte mest. Ett godt bevis på at det ikke behøver å være de gavene som er pakket inn i papir som betyr mest.

 Okey da. Jeg ble glad for denne kosedressen også. Veldig!

Måtte fortsettelsen bli like hvit ??

Siden sist har Lillebror og jeg virkelig stått på. Vi har pakket, ryddet, bært og kastet. Han har vært helt fantastisk. Jeg takket han for at han var så tolmodig og for at han var så lett å be. «Herlighet, skal bare mangle mamma. Du er bare ett menneske du også. Nå må du ikke holde på lenger, nå må du legge deg.» Da var klokka to. «Jada», sa jeg. Og gikk å la meg en time senere. Det har vært sene netter og tidlige morgener, men nå er det system og orden. Jeg har pakket det jeg skal ha med meg i ei bu og det som skal stå igjen i en annen. Jeg ble også ferdig til jul. Med å puste med magen og ett skritt om gangen, listeskriving og god planlegging kom jeg i mål. Det ser ut som det er jul her inne, ikke som jeg er på flyttefot. Det er lillebror og min sin siste jul sammen, det er viktig for meg at han husker det som koselig, at atmosfæren var god. 
 

Det hjalp veldig på snaue vinduskarmer og hyller at det er jul. En nisse, en plante og litt pynt og vips!, så er vi der.

Hjem fra jobb i kveld, var det bare å hive seg rundt for å bli ferdig med det siste. Og klokka 19.45 på slaget, traff jeg sofaen. Ferdig! Med «Kvelden før kvelden», som en tradisjon var det målet. Jeg er veldig glad i lillejulaften, men jeg tror aldri jeg har feiret den helt alene før. Ikke som jeg kom på hvertfall. Men lillebror jobbet sent, så det måtte jeg finne meg i. Jeg droppet den vante maten, det føltes veldig rart. Så jeg tok noe jeg er vant til å kose meg med og som ikke føltes så stusselig å spise alene. En Rørosost og en Selbublå smaker jul for meg og holdt i massevis.

Hovmesteren innfridde i år også, ler like mye hver gang. Det føles godt med noe tradisjonsrikt nå. Noe jeg kjenner, noe fast, noe som er som det alltid har vært, blir ekstra viktig nå som livet er i endring. 
Etter Hovmesteren, var det min tur. Filing og lakking av negler, en hårkur, stussing av tupper foran speilet på badet, ansiktsmaske og litt selvpleie. Det gjorde seg! Jeg tenkte på samtalen med en frivillig her om dagen. Han: «I saw you posted that you just had a baby?» Jeg: «Ehh…my son had a babygirl, that was my grandchild» Vi lo litt brydd begge to. Han: «But seriously. You look so young, when you say you are a grandmother, noone will believe you.» Særlig… Særlig! I kveld føler jeg meg som jeg er hundre år, men fytti. Jeg kom i mål. Stolt av meg selv, stolt av oss. Nå skal jeg ha noen velfortjente fridager og det skal roes helt ned. Jul med familien, avslapping, julefilmer, vin med venninner. Og sofatid! 

 Også da, helt til slutt i programmet, da søsknene Bremnes spilte «Har du fyr?», trillet tårene. »Selvfølgelig», tenkte jeg. Jeg er glad vi tok oss tid til å tenne ett lys og ønske han god jul før jobb i dag.

Andre jula uten papsen, jeg savner han veldig ??

Lillebror kom hjem fra jobb og da begynte en film vi begge må se i jula. ‘Love actually’ er en av mine absolutte favorittfilmer. 
Lillejulaften kom og gikk. Det er lite julestemning ute, jeg elsker snø. Det hvite dekket som gjør alt så mye renere og stemningsfullt. Men nå er den her. Jula. Med de ambivilante følelsene. Med sorgen over han som ikke fins mer, med gleden over hun som er helt ny i livet. Med alle smakene og luktene. Den føyer seg fint inn i annerledesåret denne jula. Jula 2020 er her, måtte vi alle få ei så fin ei som mulig ???
 

Det er altså så godt. Og bare sitte her. Skrive julekort, julemusikk på radioen og ett glass vin. Samtidig ha ro. Fred i sjela. Det er så lenge siden, jeg husker ikke sist jeg hadde det så godt som jeg har det nå. Jeg husker ikke sist jeg var så rolig inni meg. Energien er på vei tilbake, jeg har ikke ligget på sofaen siden bruddet. Dere skal vite at akkurat det…har vært sårt etterlengtet. Jeg er i vigør, jeg fikser det jeg skal og mere til. Jeg fikk melding fra en venninne: « Jeg syns du er helt rå om dagen ??» Så nå er jeg spent på fortsettelsen. Hvor mye energi har egentlig gått med på all den usikkerheten dette forholdet har medført? Det gjenstår å se, men jeg har ikke hatt ett eneste mareritt eller migreneanfall siden han dro.  Så langt viser det seg at han gjorde meg en stor tjeneste med å stikke. Strikken røyk. Jeg er ferdig. Enda bedre, jeg er fri som fuglen. Alt er lov nå, når jeg tenker meg om. Herlig!

I dag ble det en tur til barnebarnet igjen. Og se på Lillebror da… jeg mener onkel

Tenk at han har hatt så små fingre en gang og se på de voksne nevene, 20 år etter. De kommer til å bli gode venner disse to ??
 

Nyter roen, ser meg ikke tilbake, kun fokus på det som kommer. Og der er jeg sikker på at det fins mye fint. Ny by, ny rolle, nye bekjentskaper. Jo, det føles fint. Skikkelig fint. 

For ett kinderegg av en dag! 

Det ordnet seg, utrolig nok. Jeg greide å løse alt. Jeg flytter nå inn i den leiligheten jeg ønsket meg aller mest, den passer meg perfekt! 
 

Jeg går og rusler litt i sentrum og får melding fra svigerdatter. Jeg må bare komme en tur, hvis jeg vil? De visste at jeg var her i dag, men jeg ville ikke spørre. Disiplinert (om utolmodig) har jeg ventet til de er klare for besøk. Og jeg lover. Jeg sprang! Rett over gata, på butikken for å kjøpe roser og noe til kaffen. Kassakøa gikk altfor tregt, selvbetjeningskassa likeså. Det var som å sette fyr på en rakett! «Pust Janniche, pust. Nå skjer det! Nå skal jeg få møte henne!» 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og det her….kjærlighet ved første blikk ??
 

Mitt første barnebarn. Slo seg til ro på farmor sitt bryst- lenge ??
 

Og Norge slo jammenmeg Danmark og ’vi’ er klar for finale. For en kamp! Jeg er så ufattelig sliten nå, men så utrolig fornøyd. Og jeg liker ikke engang Kinderegg. 

Det er stor spenning knyttet til dagen i dag. Det ble mye å ordne opp i etter bruddet. Hundrevis av scenarioer oppi hodet, hva gjør jeg nå? Vi skulle være to om den nye leiligheten. Sånn var det sist brudd også. Da vurderte vi å ta over ett turiststed uti havgapet, helt til han heller prioriterte noe han ville mer. I hans verden, en helt akseptabel oppførsel, 

Så nå krysses det som krysses kan, tida begynner å renne ut. Jeg må være ute av leiligheten min 1. januar. 

Tre dager med julebord for deltakere og frivillige har vært arbeidssomt, men vellykket. Å se disse herlige ungdommene i finstasen, pyntet fra topp til tå…smelt! Og skal si de kan sin juletallerken! 90% av de spiste alt av grønnsaker og rødkål (jeg spiste ikke rødkål før jeg var voksen) Potetene likeså. Jeg roste de som barn, flere av de er så kresne. «Bare læss på med gulrot, blomkål og rosenkål!» Jøje. Taler og gaver til hver eneste en- skikkelig god stemning, så det var bare å nyte. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har venner og familie som slår ring rundt meg nå. Som ringer,  som kommer på besøk, som hjelper. En etter en lar de høre fra seg og jeg er så takknemlig for flokken min. Det skal bli så godt når ting er avklart! Men først…dagen i dag ?

#jannichevilmenvetikkeomhunfårdertil
 

Ikke bare ble jeg farmor denne helga, helga har også både vært arbeidsom og effektiv. Lillebror har kjøpt seg ny seng og store deler av helga gikk med til å montere og sette sammen nyinvesteringen. Stolt og fornøyd med resultatet ligger han nå som en konge i denne doningen.

Og til deg som skulle straffe oss med å overlate alt til oss selv. Jeg eksisterte i 47 år før jeg traff deg og har alltid greid meg uten din hjelp. Trodde du virkelig ikke at jeg kom til å fikse dette? 

 Når grunnmuren består av usikkerhet, angst og uro, så blir man ingen god versjon av seg selv. I konstant beredskap, man går på spikermatte. Jeg har revnet og gått over streken altfor mange ganger. Jeg taper hver gang. For disse demonene mine siste menn har sloss mot, er man maktesløse. Disse demonene skaper egoer av en annen verden. Det er trist…men sant. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Man får som man fortjener her i livet. Det gjelder også meg. Jeg får som fortjent når jeg tar de samme valgene gang på gang. «Du har gjort så mye for meg, du aner ikke hvor mye jeg har forandret meg« «Du skal bare forandre meg, jeg er aldri god nok som jeg er!« Oisann! Hva i all verden skal man tro på?? Men jeg velger dette. Igjen og igjen. Jeg står fortsatt for lenge i det. Skyldfølelse over at jeg vet at jeg selv er mye. Håp. Og selvfølgelig kjærlighet. 

Mandag og starten på ei ny arbeidsuke. I dag kom jula endelig til Fellesverket. I tre dager skal vi ha julebord for deltakere og frivillige. I morgen er min kveld, da er det jeg som har ansvaret. Jeg gleder meg sånn! Dette har vi ventet lenge på. Da skal jeg på med den lille sorte og høye hæler. Jeg skal rette meg i ryggen. Nyte kvelden med takknemlige ungdommer. 

Jeg får aldri ett eneste takk eller den minste unnskyldning fra mine forhenværende. Det jeg får…er som fortjent. 

I går ble han pappa. Symptomfri og fin, var han med på fødselen og tok i mot sitt første barn. Alt gikk fint og jeg har som regel ord for det meste. Men dette er bare så stort, så fantastisk og ett så vakkert syn. Han rakk det. Han har jobbet så hardt og fått så god hjelp at han ble klar til å ta i mot datteren sin. 
Intetanende er hun om pappas bakgrunn og at hun er født midt i en pandemi og ikke vil det bety så mye for henne heller. 
Det som betyr noe for henne, er at hun har en pappa som setter henne først og som elsker henne. Hva hun føler, er viktigere enn hva hun vet.

Velkommen til verden, vakre pikebarn. Farmor gleder seg så vanvittig til å bli kjent med deg ?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du vet den følelsen, når noe dør inni deg? Når du bare vet at nok er nok? Når du bare kjenner at der…røk strikken? Når du har vært der så mange ganger før, men du kjenner at denne gangen lar ikke ting seg reparere? Jeg har hverken vilje eller følelser nok igjen. 

Nummen? Ja

Lamslått? Ja

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ingenting vil bli som før, samtidig som alt er som det pleier. Det er på tide å slå av repeatknappen. Det vil bli ett savn. Men kjenner at…jo. Det ender her.