Det jobbes for tiden. Det holdes kurs. Hver eneste tirsdag i februar har jeg holdt kurs, det samme med mars. Noen med Mannen, men mest på egenhånd. Mesteparten av kursene holdes i Trondheim, men også i distriktet. Kurset i Bergen står høyt for meg, det var så deilig å reise til en storby! Det er generelt godt å være på farten igjen. Jeg deltok også på ett arrangement hvor det ble samlet inn 30 000kr til ofrene av krigen i Ukraina. Å gi. Å bidra. Beste følelsen.
Frivillighet. Travelt. Mestring. Jeg er så heldig som har en hobby som gir meg så mye, så mange opplevelser og erfaringer.
På jobb har jeg fått nye utfordringer. Det er frivillighetens år i år og det jobbes med rekruttering. Det har denne frøkna fått ansvaret for. Har nix erfaring i å jobbe på denne måten før. «Arranger Åpen dag» var oppgaven. Okey…Jeg får god hjelp, samtidig som jeg har blitt kastet uti det. Samlet sammen noen vesentlige ressurspersoner og har ledet to Teamsmøter. «Skal jeg lede dette møte også? Kan ikke du ta det da?»,sa jeg til sjefen min. «Nei. Dette er ditt, nå må vi synliggjøre behovet for stillingen din.» Og ble ikke en gang med på Teamsmøte nr 2. Men ser man det? Teamsmøte nr tre kalte jeg inn til i dag og nå begynner det å falle på plass.
I tillegg er det Vaffeldagen og vi blir også å finne på IKEA. Alle tre dagene er dager for å rekruttere nye frivillige. To av dem er på lørdager. Jeg sjonglerer alle lister og telefoner som best jeg kan. «Åja. Det var til Åpen dag det ja. Skrev det opp på IKEA- dagen, jeg. Du lurer på når vi skal møte opp på Vaffeldagen? Bare vent litt» Tunga beint i munnen. Hode kaldt. Hjælp!
I dag fikk jeg tilbakemelding av den gode sorten og sjefen min og jeg tok en prat om press og forventning. «Hvis ikke dette genererer en eneste ny frivillig, vil jeg føle at jeg ikke har levert», sa jeg. Det kunne jeg bare drite i (ikke hans ordvalg, jeg bare oversetter det han sa)
Jeg lærer så mye om dagen! Og er så heldig som har en sjef som viser meg så mye tillit. Selv om han kaster meg på dypt vann og lar meg ligge å plaske før han kaster ut livbøyen. Noe han egentlig ikke trenger, jeg kan faktisk svømme.
Jeg savner papsen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle ønske at jeg kunne rådført meg med han i denne prosessen. Lillebror har begynt i ny jobb og han ville vært så stolt- denne jobben er ikke for hvermansen. Han takler det så langt veldig bra og er kjempeflink og trygger så godt han kan. Masse Snap og lange svar når jeg spør.
Storebror og familien er nettopp ferdig med Corona. Frøken Fryd trives og vokser og er bare så kul. Storebror er litt motløs for tiden og vi står rundt han og slår en usynlig ring. Absolutt hele tiden.
Og jeg? Jeg er i farta. Aktivitetsnivået er høyt, kapasiteten er stor. Jeg gleder meg så sykt over våren og mitt nye prosjekt:
Nå skal jeg jobbe vettet av meg fremover også skal jeg feire bursdag med jentene også….påskeferie! Jeg elsker påska, den er min favoritthøytid. Heldig er jeg som får være ved sjøen med han jeg liker aller best.
Jeg er så glad for å ha blitt meg selv igjen. Jeg kommer ALDRI til å ta det for gitt. Jeg kommer ALDRI til å sløse med energien min igjen. Jeg kommer ALDRI til å slutte med å sette grenser. Jeg har avtaler med meg selv. Sjekker kalenderen og ser at der må jeg hvile. «Jannichetid» Det som før innebar å ligge rett ut, er nå en kombinasjon av Netflix og å gå tur. Bake boller, steke vafler, plante til våren. Lager kveldsmat for Lillebror og mamsen. I morgen kommer Storebror på frokost. For viktigere enn at jeg er i farta, er at jeg sysler. Jeg har egentlig alltid vært på farten. Også med utmattelse.
Oftere og oftere kjenner jeg på en rastløsfølelse etter en stund på sofaen, nå begynner det å ligne noe. Det er kanskje en selvfølge for deg, men for meg er det store skritt. Kroppen sier fra, den har våknet og vokser seg bare sterkere.
Jeg sysler igjen!
#tenkåhakommethit #jannichekan