Ett år i dag. Med denne herlige, rare skapningen: 

Hva har du i veska di, farmor?

Så liten og samtidig så stor. Så i rute, utviklinga går fort, den går som den skal. Du er så utrolig blid, du er så harmonisk, rolig og  med ett godt lynne. Akkurat passe rampete. Ett blikk så lurt og utfordrende, ett smil så varmt, en latter så herlig. Du har humor, du er bestemt, men du har behov for bifallelse. «Er dette greit, tro…?« Nå tar jeg denne, men nå gir jeg den tilbake- jeg bare ser litt på den!» 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Så intetanende, så lykkelig uvitende. Så tilstede i nuet. Så mye å lære av ett så lite menneske. Så trygg. Så mett&god, så varm. Du mangler ingenting. 

Du skal vite at mamma jobber hardt. Hun har nå endelig funnet en retning hun ser ut til hun ønsker å ta. Hun kan bli hva som helst, hun har klisterhjerne. Hun fikk A på siste eksamen og hun takket meg for at jeg satt barnevakt. Hun prøvde å gi meg kreditt for den gode karakteren sin, men det overså jeg. For dette greide hun helt selv. 

Vi var veldig gode venner rett etter hun traff pappa, men så skar det seg. Sist jeg var hos dere, så fikk vi en fin prat. Det er ikke så lett å være mamma heller, men du skal vite at hun gjør alt for deg. Akkurat som mamma’er skal. 

Pappa er i ganske fin form nå, i det siste har jeg kjent han mer og mer igjen. Han tar seg mer i ting, han reflekterer og samvittigheten slår inn. Han er litt korttenkt og har endret seg, men kan nå korrigeres. Det er fremskritt. Hans verden er ikke så svart/hvitt lenger. Oftere og oftere ser jeg regnbuen og mot alle odds- nyanser. Pappa’n din er så stolt av deg og ser på deg og det du gjør, med ett humoristisk blikk. Han  setter mamma og deg først. Han gjør alt for deg. Akkurat som pappa’er skal. 

Du vil bli kjent med pappa som han er nå og du vil bli glad i han akkurat som han er. Du skal vite at han ble mye bedre når du ble født. Du skal vite at med å fokusere på deg, så fikk han mindre tid til å fokusere på seg. Du skal vite at du har gitt han nok en grunn til å leve og til å jobbe for fremtiden. Du skal vite at du er selve drivkraften. Det er alle barn for sine foreldre, men du skal vite at jeg tenker at du er grunnen til at han kom seg så fort ut av depresjonen sist. Han ville oppleve å se deg komme til verden. Din fødsel var målet. Og det nådde han. 

Vårt første bilde sammen: 

Ett år etterpå knytter du nevene og viser meg hvor sterk du er- da har du ett ansiktsuttrykk jeg ler meg i hjel av. Du ler også av meg når jeg er sterk tilbake. Vi ler av hverandre og vi ler sammen. Sterk! Hold deg sterk kjære pikebarn- det vil du ha behov for. 

Ett år som farmor og med denne jenta i livet sitt, ikke til å tro!

Forrige helg var Mannen og jeg i Oslo. Vi var på kursholderkurs og det var så godt å være på tur igjen! Nå var det to år siden sist vi var utav fylket og vi skulle være borte i ett døgn. Vi fikk det største hotellrommet noensinne, kurset var lærerikt, vi fikk tid til litt shopping  og vi koste oss skikkelig på tur. Som ei dronning i ny ytterjakke:

Gleden ble kortvarig. Vel hjemme, men med  snufsete nese og feber bestemte Mannen seg for å ta en Coronatest og den var positiv. Han er storrøyker og har astma, jeg kjente kloa rundt hjerte tok tak. I tillegg passet det ufattelig dårlig for min del. Jeg skulle ta en operasjon jeg har ventet SÅ lenge på….! Jeg tok en hurtigtest som var negativ, men den godtok ikke St Olavs. »Jeg avlyser ikke enda, skynd deg å ta en PCR- test, så kan det hende du rekker det og jeg skal holde timen åpen for deg,» sa damen på sykehuset. Skyndtet meg som ett helvete mens tårene trillet. Puh! Da gjorde jeg hvertfall alt jeg kunne. Men det er mange som tester seg om dagen og resultatet lot vente på seg. En Oslotur. Ett døgn. En dag for sent for operasjon og jeg hadde ikke engang Covid. 

Jeg får ikke fortsette på Fellesverket. Prosjektet jeg koordinerer er over og midlene brukt opp og ingen nye midler som faller meg og min stilling til gode. Av den enkle grunn at det ikke fins noen stilling å fortsette i. Men ting skjer og hvem vet? Jeg forholder meg til at jeg skal jobbe ut desember også tar vi det derifra. Jeg har ikke informert noen av de frivillige, heller ikke deltakerne våre. Jeg må prosessere det litt til først, sånn at jeg kan legge det frem på en skikkelig og saklig måte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lillebror ble hentet på jobb i ambulanse med sterke magesmerter og holdt på å skremme vettet av meg da jeg dro nedover til leiligheten hans og hørte en alarmlyd der inne, som det ikke var noen reaksjon på. Jeg hamret på døra med knyttnevene og stod og vurderte om det var best å sparke eller ta springfart og legge slagsida til for å få opp døra, i det han åpner. Puh! 
 

Denne uka har vært tøff, denne uka har jeg fått kjørt meg skikkelig. Det ble en tur i kjelleren og der var det både mørkt og kaldt. Der slippes det ikke inn hverken lys eller luft. 
 

Det lettet i dag, da kom jeg meg omsider opp og ut. Rett ned på ett nydelig julepyntet Fellesverk. Fem- årsdagen ble behørig feiret og de hadde gjort det så fint. (jada. Jeg gikk glipp av den også) Jeg ble ikke lenge, jeg er dødssliten. Store belastninger på jobb over lang tid, i tilllegg til den siste uka….Jeg var to cm fra å sykemelde meg i dag, men sjefen min pratet meg fra det. Så nå gir jeg det en uke til også tar vi ett skritt om gangen frem til jul. 

Lillebror er på bedringens vei og var på jobb i dag og meldte om godt gjensyn med både kolleger og brukere. Mannen har skiftet hudfarge fra grå til normal vinterblek og tåler viruset godt. Jeg er frisk som en fisk og har bare gått i Trondheims gater og hørt på julemusikk og tatt inn litt julestemning. Se, så fint:

Mine fine har det bra og klarer seg, det er det viktigste. Og jeg? Jeg skal oppå den tronen igjen- der trivdes jeg ganske så godt. 

#jannichekan