Så fantastisk å være på tur! Uten munnbind, uten restriksjoner. Det sitter fortsatt i kroppen, å holde avstand og gå i en halvsirkel forbi i steden for rett frem. Men dette ga en frihetsfølelse og en følelse av normalitet. Jeg har kost meg glugg i hjel.
I Bergen er storebror født og jeg har gode minner fra denne byen. Norges nest største by har sjel og er ett sjarmtroll av en by, spør du meg:
20 000 skritt på lørdag- det var verdt hvert eneste ett. Kursholding kombinert med kjærestetur- vi utfyller hverandre så godt i begge rollene. Det aller beste, er likevel å kjenne hvor godt kroppen fungerer om dagen. Lang, krevende arbeidsuke. Vi har kun vært to stk pga Corona, jeg har jobbet som ett tørk. Storebror hadde en ekkel intervjuopplevelse, så der gikk det en del tid. Lillebror på lunsj, han har litt utfordringer med søvn om dagen. Jeg har likevel gledd meg til tur i helga og det er så godt å kjenne at det fins overskudd til overs. Kurset var på lørdag og det var ikke perfekt, ett kurs som ikke ga mange hvileskjær. Lørdag kveld var vi helt skutt og sluknet kl 23. Gleden over å våkne ett kvarter før klokka ringer og i tillegg føle seg rimelig uthvilt, kan jeg nesten ikke beskrive. Så deilig og ikke føle seg typ utmattet, så utrolig herlig og ikke kjenne at »nå må jeg mobilisere» og betale for det i dagesvis etterpå. Ting flyter og jeg flyter med. Det er så digg- jeg kan ikke få sagt det nok. Tusen takk kroppen, for at vi spiller på lag igjen.
Da har vi gått over i søndagen og i dag er det morsdag. Ett lite utdrag fra ett par poster på FB.
Alltid støttende, alltid ett godt ord. Han benyttet enhver anledning og han la det gjerne ut. Selv om det er historie, så er det både koselig og sårt når disse minnene dukker opp. Storebror var skikkelig fan av mamma’n sin før han ble syk.
Jeg får ikke gjort noe med akkurat det, det jeg derimot kan gjøre noe med, er hvordan jeg velger å forholde meg til det. Og det å ha riktig fokus, veldig bra om dagen. Jeg har en travel og krevende hverdag, men koser meg. Jeg går ikke på akkord med meg selv, jeg setter grenser og balanserer energien min, jeg er mye roligere og gladere. Jeg har sluttet å blø, jeg har blitt varmere i kroppen, jeg føler meg nærmest omprogrammert. Noe som fører til at skuldrene er lavere og jeg har mindre hodepine. I skrivende stund husker jeg ikke sist jeg hadde migrene. Jeg har det rett og slett bra med meg selv. Gode vibber og positiv energi er alt jeg tar innover meg nå. Da blir det større plass for gla’jenta og hun er sterkere enn på lenge.
Jeg holder kurs ukentlig fremover og det går alldeles strålende! Det er så gøy og jeg får gode tilbakemeldinger. Mannen og jeg skal holde ett kurs på Gardermoen og damen jeg facetimet med på Nasjonalkontoret sa at hun ikke kunne holde det selv, «….men når jeg ikke har mulighet, er det hyggelig å kunne gi det til noen det prates så varmt om.» Oi! Prates det varmt? Også har det nådd toppen?? Altså. Paff og glad og alt på en gang.
For den som ikke liker skrytet, kan jeg balansere det ut med at joda, jeg har fått negative tilbakemeldinger også. Jeg husker en evaluering, hvor det var flere kurs som ble evaluert og mitt ble trekt ut som ett av de dårligste vedkommende hadde vært på denne helga. «Kursholdere er forskjellige, sånn er det bare«, stod det. Åja. Men siden det ikke var mer konkret enn som så, så er det bare å riste det av seg. Can’t win them all!
Lillebror har Corona og jeg er litt lei meg for at jeg ikke får se han i morgen. Men han er heldigvis ikke så syk og det er det viktigste. Jeg har handlet og hjulpet han som best jeg kan. I dag var det hundemat og ‘noe godt’ som stod på ønskelista. Jeg var på en shoppingrunde uten munnbind og meter. Helt rar følelse. Følelsen var like rar som den var god. Jeg gikk omveier der jeg kunne og holdt god avstand. Munnbindet tok jeg med meg og la i lomma på ytterjakka. Som en slags forsikring, hvis det skulle vise seg for skummelt å gå uten. For dette vil ta tid. Å komme seg ut av dette sporet vi har gått opp i to år, vil koste litt. Det er som om kropp og hode er omprogrammert.
Uforutsigbare hendelser gir null kontroll. Om vi blir psykisk syke, må opereres eller utsatt for en pandemi. Om vi omprogrammeres, psykisk eller fysisk, så er de fleste av oss utrolig tilpasningsdyktige. Får vi tid på oss, så lærer vi å leve med det meste. Det er godt å komme ut i den andre enden og nå føle seg bedre.
I morgen skal jeg feire mamsen, møte frøken Fryd og Mannen kommer hjem. Gleder meg veldig til dette kinderegget av en dag. Fin søndag og god morsdag til alle fantastiske mødre der ute!
