Denne uka har gått i rasende fart. Det har vært lange dager. Vi har altså åpnet igjen og det har ikke akkurat vært stinn brakke, våre deltakere under 20 år, er i mindretall. Men vi har kost oss, vært til stede og fått god tid med hver enkelt. Røykutvikling på kjøkkenet og brannalarm, jeg har holdt digital veileder nummer to. Vi var på Matsentralen og hentet masse mat, gode samtaler, høylytte diskusjoner på kontoret. Variert og travelt, som vanlig.

Jeg dro på jobb på mandag og kom hjem i kveld. Jeg får så god service hos de jeg besøker/overnatter hos, jeg står i fare for å bli alvorlig bortskjemt. Lillebror og jeg var ute til lunsj en dag, jeg har sett håndball, skikkelig kost meg. 
 

Og når disse står på plassen din når du er ferdig på badet om morgenen:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Smelt ??

Enn så godt og koselig det er å være på besøk, så lengtet jeg etter å komme hjem i kveld. En deilig togtur hvor jeg lyttet til denne:

Anbefales, hvis du bare har behov for å lene deg tilbake å la tankene fare. 
Jeg sendte Storebror melding på toget og lurte på om jeg kunne få komme å hilse på barnebarnet mitt. Det ble kanskje litt sent, men lille frøken Fryd har ingen døgnrytme enda, så jeg tok en sjanse. »Bare kom! Skal jeg komme å hente deg?» Skal si jeg skøyt fart! Småsprang fra togstasjonen og opp trappa. Samme som den dagen jeg skulle møte henne for første gang. Når begynte jeg å løpe for noen??  Snedig hvordan denne lille skapningen virker på meg. 
Og vel hjemme derifra….var det min tur. Me, myself and I. Jeg går inn døra:

En tur på badet:

Jo. Lekkert. Godt og varmt. Hjemme! Jeg føler meg hjemme. 
I morgen har jeg hjemmekontor, men mellom oss, så kan det hende jeg tar litt fri. Jeg har nærmest brukt opp timene mine denne uka. Jeg må begynne å jobbe med digital veileder nummer tre, men jeg har enda litt tid.

Uke en i 100% stilling (som i å ha vært fysisk på jobb) nærmer seg slutten. Godkjent form og overskudd. Check! 

Da er helga over. Den ble både rolig og koselig. Jeg inviterte Storebror m/familie på middag, planen var en pastarett. Det passet kun for Storebror «….og er det mulig å få pølsegrateng i steden?» Jeg hadde liksom handlet til helga da…men opp og ut med seg. Denne pølsegratengen har han digget siden jeg fikk oppskriften av en venninne for flere år siden og den er både enkel og god.

En pose gratinerte poteter i bunnen av ei ildfast form, skjær opp pølse og rødløk. Kok opp makaroni og ha alt oppi forma. Til slutt tar du ost over, inn i ovnen på 225 grader i en halvtime og vipps! 
Storebror var fornøyd og hadde hatt ei kjempefin første uke i arbeidspraksis. Han har slettes ikke glemt gamle kunstner og går godt overens med både kolleger og ungdommer. Mest av alt var han fornøyd med å kjenne på fredagsfølelsen igjen. «Nå kan endelig jeg også ta helg med god samvittighet, dette har jeg sett sånn frem til» Jeg måtte svelge ett par ganger. 
 

Jeg har gått en tur og utforsket sentrum og dette er en utrolig koselig, liten by. Jeg liker den veldig godt. I tillegg til tog er jeg også veldig glad i å ta ferjer. Denne kan jeg kanskje hoppe på i sommer?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Byen er liten og nett, men akk så lite butikker. Ett helt merkelig sentrum. Det er plenty spiseplasser og det kryr av gallerier. Akkurat. Det fins ett kjøpesenter her da, men det er ett stykke unna der jeg bor. Jeg kommer hvertfall ikke til å blakke meg på shopping i denne byen. Så jeg måtte ty til nettet og går nå og venter på denne lekkerbisken

Jeg farget håret mitt i en litt mer kjølig lystone, så med denne kjolen blir jeg like fargerik som alltid.

»Ikke klipp noe på lengden, da! » ropte sjefen min etter meg i det jeg løper ut døra. Hva er det med mannfolk og hår? Urinstinkt, er det nærmeste jeg kommer en forklaring. 
Om jeg ikke vil bli mere fargerik, så har jeg faktisk endret på noe. Jeg spiser egentlig knekkebrød til frokost. Gjerne til lunsj og kvelds også. Men etter at jeg har flyttet hit…ikke spist ett eneste knekkebrød. Har ikke handlet det inn heller. Jeg har begynt å spise brød igjen. Med laks, egg og majones.

Om jeg har begynt å få fine vaner? Næh. En stund lurte jeg selv på om jeg kanskje trodde jeg var på ferie. Ingen fare. Jeg har begynt å spørre meg selv hva jeg har lyst på. Sånn egentlig. Men tekoppen har kommet for å bli. 
 

I kveld har jeg sett så mye på tv at jeg har firkantete øyne. Først håndballkamp. Norge vant, men var avhengig av Frankrike for å gå videre. Turde nesten ikke å se kamp nr 2, det var jevnt lenge. Men der! Frankrike begynte å dra fra og fikk oss i kvartfinalen. Deretter var det Petter uteligger sin tur- for en mann! Også….skrivekløe. 

Jeg gleder meg til jeg skal på jobb i morgen, men er veldig spent både på når det muterte viruset treffer oss og hvordan dagene vil bli fremover. Livet vil nok bestå mest av jobb, jeg får utrolig lange dager nå. Litt tatertilværelse innimellom, jeg vil nok komme til å overnatte en del i byen, særlig de dagene jeg jobber sent. Lillebror og mamma har foreløpig blitt prioritert når jeg har vært i byen, men jeg har flere, så det kan hende jeg hopper litt her og litt der. Jeg får bare se og ta det litt som det kommer. 
Og det…er nytt. Jeg trenger forutsigbarhet, men det og ikke ha behov for å vite hva som skal skje når, til enhver tid. Jeg er roligere . Det føles ikke skummelt, det kjennes fritt. Jeg er tryggere. I meg selv. Jeg er på vei tilbake, til hun jeg engang kjente. 

Dagene begynner å lysne, det begynner og merkes nå. Det går sakte, men sikkert mot ei lysere og varmere tid. Det går rette veien det her. 

#nyhverdag #omstilling #jannichekan

Fredag. Helg. Hjemme i leiligheten min ganske nøyaktig tolv timer etter at jeg stod opp. 
Jeg har vært på jobb, jeg har en ettervekst mindre og jeg har ringt Canal Digital. Sliten og fortvilt, tror jeg ganske sikkert at han vil huske denne samtalen som fredagens mest hysteriske. Han lo og mamma lo enda mer av sammendraget. Takke min Skaper for folk som forstår at det ligger noe bak og som greier å ha ett humoristisk perspektiv. 

Jeg snubler videre på min ferd, det skal jeg love dere. Men jeg fikset det. Det vil si, svensken i andre enden av røret fikset det. 

Resten av helga vil gå med til å forberede en ny digital veileder og å slappe av, å ligge litt til lading.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Sånn. Som. Dette. Akkurat sånn.
God helg der du er ?

Da har det gått ett par dager til i denne byen, i den nye tilværelsen. Det går så fint, men i går fikk jeg det første migreneanfallet siden julaften. Det er lange intervaller på anfallene nå, men i går slo det til. Og jeg hadde nesten glemt hvor inni helvete vondt det gjør! Kun en migrenetablett igjen, takk Gud. Samtalen med Storebror var en påminner. På hvorfor det er så viktig at jeg kaller han symptomfri og ikke frisk. For det er han ikke, om jeg aldri så mye skulle ønske det. Han har en god periode nå, men han har en livslang diagnose. Det er nesten ikke til å holde ut, når jeg tenker på det. Og så lenge han har gode og dårlige perioder, vil jeg også ha det. Jeg følger han, det er bare sånn det er. Det går bra, vi var og shoppet sammen i går han og jeg og jeg klipte håret hans. Hadde du ikke visst noe, hadde du ikke reagert på han nå. Men jeg legger merke til alt med denne gutten, det gjør jeg med begge mine. Jeg må lære meg å leve med dette, men det er vanskelig. Bekymring, frykt. Alltid til stede. Dette er det vanskelig for mammahjerte å takle, dere skulle bare ha visst….hvor mye styrke som skal til. 

En god natts søvn gjorde seg og jeg var klar for en ny dag. I dag har jeg forberedt og holdt ett Webinar.

Jeg mistet en dag, så det føltes litt sånn: 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men det gikk knallbra. Jeg trodde en og en halv time var for mye, men tema jeg tok opp førte til gode spørsmål og nyttige  diskusjoner, det var tydelig at denne gruppen hadde behov for å lette seg litt. 

I morgen drar jeg inn til bartebyen. På jobb har jeg ett helt kjøkken som skal vaskes ned. Vi åpner for de under 20 år på mandag og da begynner hverdagen som pendler i 100% stilling. Jeg har en ettervekst som skal takes. Ikke som i å stå på eget bad å knote, men som i å sitte i en frisørstol å få det gjort. Det gledes! 
 

Før den tid, håper jeg på å få installert tv’n. I kveld ble det kamp på denne måten:

PC går helt fint, men jeg ser frem til å få tatt i bruk TV’n, enn så lite jeg ser på den. 
Norge vant etter en thriller av en kamp og jeg kan ikke forstå noe annet enn at jeg har satt meg på kartet i nabolaget. 
 

Så i kveld har jeg en følelse av mestring, av glede, av bekymring og av sorg. Alle disse følelsene, som vi bærer med oss. Som hopper som pingpong-baller i magen, i hjerte, i hver celle i kroppen og som gir seg utslag i fysiske smerter, søvnløshet, hva som helst. Så lenge du står opp neste dag og gjør det du er satt til, skal du være fornøyd. Ett skritt. Og ett til. Ikke se så langt frem, nøy deg med dagen i dag. Den er uansett alt du har. 

I dag har jeg hatt hjemmekontor, som i hjemmekontor. Som i Teamsmøter fra man står opp til sent på kveld. Ikke som å daffe i kosedress og gjøre litt her og litt der. For det skjer også- skal sies. Jeg startet med møte med en interiørdesigner. Vi holder på å pusse opp og utbedre nå når vi har stengt og kjøkkenet skal også oppgraderes. Bare å kle seg som folk og i dag falt valget på denne vesten som venninnen min strikket til meg til jul. 

På skeiva altså…jaja, jeg fikk ikke til å rette det opp!

Interiørdesigneren og jeg ble riktig så enig, dette var skikkelig gøy! Sjefen min var med på møte og styrte det hele, men når det kom til design, fargevalg og plassbesparende løsninger som både er estetisk og funksjonable, kom han til kort. «Nei, der er jeg enig med Janniche» «Ja, det var lurt. Bra innspill Janniche,» sa interiørdesigneren. Dette var noe annet enn de vanlige Teamsmøtene, en bra start på arbeidsdagen. Så gikk det slag i slag med adminmøte, frivilligmøte og til slutt møte med kjøkkengjengen. Møte med kjøkkengruppa var det første Teamsmøte jeg stod for selv fra begynnelse til slutt. Invitere alle, få alle inn på møte og gjennomføring. Litt svett der ei stund, men det gikk. Og det var så godt å se de igjen, det er en utrolig fin gjeng jeg har der. Jeg tok bilde under møte og la det ut på sida vår med noen velvalgte ord i etterkant. Mellom alt måtte jeg prøve å få med meg de nye retningslinjene, litt multitasking der ei stund altså. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sliten av skjermtid hadde jeg mest lyst til å vrenge av meg, hoppe i kosedressen og rigge meg til for å se kamp. Men jeg hadde fått spørsmål fra Storebror om jeg ville komme å hilse på barnebarnet mitt og henne har jeg ikke sett siden jul, så selvfølgelig sa jeg ja. Og herlighet…tok henne i armene og begynte å småprate til henne og der. Ett smil. Ett smil! Og ett til! Hun skulle spise og stelles og jeg får henne tilbake. Det samme blikket, hun ser meg i dag. Hun ser meg rett i øynene og hun smiler. Igjen! Jeg møtte henne for første gang for fem uker siden, i dag føltes det som hun møtte meg. Ett stort øyeblikk for farmor, jeg er dønn forelsket i denne jenta. Ei lita dobbelthake, mere hår, en liten valk rundt håndleddene. Hun har det som plommen i egget hos disse to, jeg skamroste de begge i dag. 

Storebror hadde hatt sin første dag i arbeidspraksis og det hadde gått så bra. Han hadde behov for en skikkelig prat og det slo meg hvor glad jeg er for at jeg flyttet hit. Melder om en FIN ukestart herifra 🙂

Da ble det omsider helg. Jeg har vært på jobb to dager i denne uka og jeg har hatt min første pendlertur med toget.

Jeg liker dette her jeg. Høre musikk, bare slappe av, se ut og la tankene vandre. Bare være. Se, så nydelig vintervær ?

Jeg visste jeg kom til å jobbe ganske sent, så jeg hadde booket overnatting til moren min. Lillebror kom innom en tur og han var pratsom. Gutta begynner å få satt sitt preg på leiligheten nå, jeg tror han syns situasjonen er uvant, men jeg tror han koser seg. Det var hvertfall veldig godt å se han igjen. «Du må ikke skjemme henne bort altfor mye nå, da kan det hende hun vil komme oftere!», sa han til mamma. Hun hadde handlet og tar på kjent vis, godt i. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hadde plass til både vafler og ost&kjeks, nydelig var det! 

Åpning av VM i håndball og da stakk Lillebror. Da var det slutt på oppmerksomheten og fokuset ble på skjermen og verdens morsomste idrett. Dårlig start på mesterskapet, vi lå bakpå fra start og noe svingende bildekapasitet, men fytti så gøy! 

Mamma og jeg ble sittende å prate utover natta. Vi pratet mye om pappa og det å føle tilstedeværelsen hans. Jeg føler den egentlig ikke, jeg får ikke tegn som gjør at «oi, det der var nok pappa« Men jeg sa at jeg har han med meg og fortalte hvor heftig jeg spilte ball med han i det jeg ble alene.»Hva gjør jeg nå?? Ikke flytte likevel, flytte, men finne noe annet? «Tusen scenarioer i hodet og kort tid å bestemme meg på, kun to uker til jul i tillegg. Jeg satt med en leilighet vi skulle være to om, som jeg nå ikke hadde råd til. Jeg hørte ingenting fra han jeg skulle dele den med, så dette måtte jeg bare prøve å løse på den måten voksne mennesker gjør. Man tar kontakt, man går i dialog, man er ærlig på hva som har skjedd. Veldig ubehagelig, veldig ekkelt å sette de jeg hadde skrevet kontrakt med i en sånn situasjon. Redd for reaksjonen deres, redd for hvor mye jeg ble skyldig, redd for og ikke finne en ny leilighet. Jeg prøvde etter aller beste evne å gjøre det så ryddig jeg kunne. Pappa var ærlig, han var ordentlig, han lekte aldri struts. Ikke minst var han voksen. Han som viser omsorg og tar ansvar på dager han er lyn forbannet på deg, han skal du holde på. Han som lar deg stå igjen med alt, han skal du la gå. For det har absolutt ingenting med kjærlighet å gjøre.

Da begynner denne lille byen å våkne. To tekopper og litt kjeks er fortært. Jeg skal ut å gå en tur, jeg skal forberede to digitale veiledere og jeg skal se håndball. Fin lørdag der du er ?

#papsenermed #tilstedeutenåværeher #sålengehanhartommelopp ??

Det har gått rimelig jevnt. Med å få ting på plass, med å la ting finne plassen sin. Det er dette jeg bruker lengst tid på, når jeg innreder. Prøver og feiler med pynteting og bilder. Med musikk i bakgrunnen, studerer jeg, bestemmer meg og ombestemmer meg. Koser meg veldig når jeg holder på sånn, null stress. 
Storebror har allerede vært på besøk. Med stort smil, skillingsboller og med en bukett hvite roser kommer han mot meg og det er så godt å se han, han ser virkelig godt ut om dagen.

Vi prater lenge og masse. Han nevner at han har lyst å feire 30- årsdagen sin, som er i år. «Ikke noe stort. Kun en hyttetur med de beste kompisene mine, med ‘the circle of trust’. «For ett godt uttrykk! Det har jeg aldri hørt før», sa jeg. Da han dro begynte jeg å tenke. Han blir 30 år i år….det betyr at det er like lenge siden jeg har bodd alene, siden jeg har vært på egenhånd. Det er ni år mellom Storebror og Lillebror og de siste årene har jeg hatt Lillebror på fulltid. Jeg har hatt kjærester, men jeg har aldri levd alene, sånn som jeg gjør nå. Dette kommer til å ta litt tid å venne seg til. Eller å lære seg. Jeg merker allerede at det er rart å handle. Kun handle til meg selv, uten å ta hensyn til noen andre? Aldri skjedd før. Gjøre det jeg har lyst til? Når det passer meg, uten å tenke på at det er noen jeg må se til, ringe til, organisere og planlegge for og med? Aldri skjedd før. 
 

Det handler ikke om å finne seg selv, for der har jeg kontroll, på godt og vondt. Jeg trives i eget selskap, jeg trives med å ha det rolig rundt meg. Jeg liker trafikksus bedre enn sterk vind, jeg liker å bo lite og vedlikeholdsfritt, jeg liker ikke å ha andre mennesker så tett på at jeg ikke kan velge selv. Jeg har ikke innsyn i det hele tatt hvor jeg bor nå og sånn må jeg ha det for og trives. For å slappe skikkelig av. Dette visste jeg, dette så jeg etter og dette fikk jeg. Egne valg, basert KUN på egne behov? Aldri skjedd før.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Dette skal jeg fortsette med. Dette er veldig uvant, men dette tror jeg vil gjøre meg godt. Ta meg tid. Til å lande, til og trives. 30 år med å ta hensyn? Jo, nå er det min tur. Jeg føler meg ikke alene. Jeg vet godt hvem jeg er og hvem jeg har. Jeg vet godt hvem som tilhører i min sirkel. Min sirkel passer godt på meg, men det er min oppgave å verne om meg selv. For innerst inne i den sirkelen….står jeg. Omringet, men likevel på egne ben. Det. Var. På. Tide. 

#onmyown #togetherwiththe #circleoftrust
 

10. januar. 10 timer. Ikke en pappeske igjen, ikke en svartsekk å se. Jeg er inne. På gjensyn Trondheim, velkommen Levanger. Nå er jeg så sliten…men fytti så stilig leilighet jeg bor i nå. Akkurat passe liten, akkurat som JEG liker det! Utsikt mot lav, gammel trebebyggelse og kirka. Hvitt snødekke som rammer det hele inn. Dette blir bra ?

#flytting #innredning #jannichekan

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg slapp heldigvis å vente så lenge. Vi får ha åpent for matutdeling, daglig, fem timer pr dag og i går kveld bestilte jeg time hos Matsentralen. Så i dag var det bare å gå i gang med å få en oversikt over hva vi har og hva vi trenger. Jeg fikk time litt sent på dagen i dag, de har stort påtrykk nå. Med full bil returnerte jeg og fikk god hjelp av gutta på jobb med bæring. Rydding, sortering og utpakking tok resten av dagen i tillegg til de som hentet mat. Vi satt opp en turnus for resten av uka og med litt forutsigbarhet, ble det straks bedre å være meg. Å avtale flyttedato med huseieren, ikke minst, gjorde også sitt til at jeg ble lettere til sinns. 

 Det ble en samtale med en av de som hentet mat og han her kjenner jeg godt til. Ila samtalen kom det frem at han er bipolar. «Åh…du er det ja…Da vet jeg litt om hva du strever med. Sønnen min er bipolar. De er ikke 100% sikker enda, men han behandles ut i fra det.» Det ble starten på en lang og god samtale. Han er god til å ordlegge seg og forklarte godt hvordan det føltes for han. Det var særlig interessant å høre hvordan han beskrev de maniske periodene. «Disse er de vanskeligste for meg som mor og pårørende, da blir han så fjern for meg», sa jeg. Jeg lærte mye av denne samtalen. Jeg vet litt om hvordan hjelpeapparatet fungerer og jeg har kjennskap til type medisiner bipolare står på. Han, på sin side fikk litt forståelse for hva han går gjennom. Han ga meg mye innsikt i opplevelsen av diagnosen og jeg prøvde å gi han innsikt i hvordan det var å stå på utsiden. Det slo meg at jeg aldri har hatt en sånn samtale med en annen bipolar enn sønnen min, tidligere. 
Det kjennes godt i hjerterota og prate om det, men jeg tar det som bearbeiding. Denne erfaringen kom til nytte i dag, på ett vis.  Ingen er mer for åpenhet enn meg. 

Jeg avsluttet også hos psykologen i dag. Jeg avlyste timen før jul og i dag ringte han. Jeg hadde satt meg opp på denne timen for lenge siden, på ett tidspunkt ble vi enig om at jeg kun skulle gå månedlig og jeg hadde time i dag. Oops! «Men jeg er over på telefonsamtaler likevel jeg nå, har du litt tid?» Han fikk høre alt om at jeg hadde blitt farmor, at Storebror er stabil og fin for tiden, bruddet og at flyttedato nærmer seg og at jeg er klar, om Lillebror som blir igjen i leiligheten min sammen en kompis. «Du har kraft og vitalitet i stemmen, det er så herlig å høre.» Samtidig minte han meg på hamsterhjulet. Som snurrer og går, selv om jeg har gode dager nå og at ting er rolig og stabilt rundt meg. Jeg lovte å ringe han igjen ved behov og har jeg behov, så er dette min mann. Han er en kongefyr, jeg glemmer at han er psykolog. Han vet alt om meg og har godt betalt både for ikke å dømme meg og å holde kjeft om det. 

Så nå ligger jeg her, fornøyd med dagen i dag ?

Kosedress, kråketær og en himla lang ettervekst. Nattinatt fra Bartebyen!

Fredag kveld mimret lillebror og jeg og gikk gjennom de seks årene i leiligheten. Det var både godt og vondt, det har vært mange tøffe tak. Lillebrors rettsak og omsorgsovertakelse, storebrors sykdom, pappas sykdom og død. Livet har gitt vår familie harde og tøffe prøvelser de siste årene. Men også gode stunder, mang en latter og mye kos. Varme og kjærlighet. 

Lørdag ettermiddag var jeg ferdig og så klar som jeg kunne bli til å forlate dette rede. Til å la lillebror ta fatt på sin nye epoke i livet, han også. «Gråter du?» «Ja, nå ble det veldig vedmodig. Jeg har en veldig sterk følelse av at jeg ikke skal tilbake hit mer.» Lillebror kjørte meg, fulgte meg ut og ga meg en god klem og da brast det for mamsen. Sånn kommer jeg inn døra til venninnen min. Småshaky, med ryggsekk, en bag og to papirposer blir jeg tatt i mot med ett smil og en logrende hale. «Vil du ha ett glass vin?« «Jah!«

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Helga har gått med til oppdateringer på hverandre, nyhetskanalen står på nærmest konstant. Vi har fulgt redningsaksjonen på Gjerdrum tett, vi både føler og gråter med, som alle andre. Det som varmer å se, er dugnadsånden, redningsmannskapene er ekte helter, hundene, kongefamilien, lokalbefolkningen, ikke minst. Det er mye medmenneskelighet i det norske samfunnet.

Også. Nye retningslinjer og jeg fikk veldig bange anelser. Joda. Ikke lenge etter tikket det inn en SMS om at det blir hjemmekontor i to uker fremover. Jeg ga tilbakemelding om at det var trist, ikke overraskende, men en riktig og god avgjørelse å ta. Mine første tanker gikk til lillebror, som nå har hjemmeskole, men som heldigvis har en som bor oss seg. At han ikke er alene. Storebror som skulle i møte om arbeidspraksis i morgen. Alle ungdommene, de frivillige. For ikke å snakke om hvordan det blir med flytting, siden jeg flytter over kommunegrensa. 

Når det gjelder jobb er det fortsatt lov til å ta i mot ti personer og å ha to ansatte til stede. Vi kan åpne opp for samtaler og matutdeling, det kommer mye an på de nye nasjonale retningslinjene Røde Kors kommer med i dag. Enn så lenge er det ikke stort å gjøre enn å sitte på vent. Om jeg er dårlig på usikkerhet, er jeg minst like dårlig på å vente. Tolmodighet er en dyd og jeg stod veldig langt bak i køa akkurat den dagen det var utdeling av nevnte egenskap. Jada, jeg vet. Det blir litt sutring, mye kunne ha vært verre osv. Men å være lei Corona nå, det må pinadø være lov! To uker. Hvis tallene går ned. Greit det…venter her i sofaen så lenge jeg, da.

Ta vare på deg selv der du er og for all del #staythefuckhome