Ny veiledersamtale. I dag, på Teams.

Hjelpes, psykologen er smart. Vi pratet ikke om storebror i dag, ikke ett sekund. “Hvorfor tror du det har blitt sånn? At du ikke har tiltro til noen? At det har blitt verre etter at du flyttet uti havgapet?”

Mangel på tillitt….handler om en person. Eksmannen min. Måtte rippe opp i den historien. Om den dagen. Da jeg stod på jobb og fikk tlf fra Namsmannen. “Jeg husker hvilken kunde jeg hadde i stolen, jeg husker at hun satt med striper. Jeg vet jeg gikk hjem, men jeg husker det ikke. Jeg husker de to strenge mennene som stod på trappa mi. Jeg husker pappa som kom, jeg husker at eksmannen min var forduftet. Jeg husker at vi bodde til mamma og pappa i påvente av ny leilighet. Jeg husket at familien ble delt. At storebror bodde hos  lillesøster, at storebror var på ferie når det skjedde og at han ikke kom hjem til rommet sitt, at han aldri så det igjen. Jeg husker at han var fortvilt. “Men jeg vil også være sammen dere!” Jeg husker ett hjerte som blødde, en forferdelig tid. Jeg husker at jeg tenkte at det beste for alle måtte være om vi holdt sammen. Jeg husker flere svik, jeg husker at vi ble separert, jeg husker at vi kom sammen igjen. Men ga offisielt opp den dagen han ikke kom hjem fra jobb og to sivile poilitimenn stod på døra mi og ville ransake leiligheten.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hvordan han har sviktet lillebror, så mye at lillebror til slutt satt foten ned og ikke ville ha mer med han gjøre. Rettsmøter, en idiot av en barnepsykolog jeg sendte inn en klage på. En dommer som mente at lillebror var så gammel at han måtte se faren sin inn i øynene å si med egne ord:” Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre”. For en kamp…hva den mannen har utsatt oss for. En brukket rygg, på alle nivå.

Psykologen mener jeg har gjort meg selv sårbar med å flytte inn ett sted hvor jeg ikke eier noenting, men hvor Mannen har alt overtak. Hvor jeg plutselig kan befinne meg i å stå på gata igjen, hvor jeg igjen må starte på nytt. Hvor det gamle ligger der og lurer, hvordan kropp og hodet ikke får fred, hvor angsten for at det som skjedde skal skje igjen.  “Ja, men det har jeg jo gjort før…jeg har flyttet mye” “Ja, men da har du vært i førersetet og hatt kontroll. Det har vært ditt valg. Det er ikke rart at du har behov for å ha kontroll Janniche, dette er ett traume.” Jeg vet.

Hun vil hjelpe meg gjennom det og det vrenger seg i hele meg. “Hvordan?” “Vi skal prate oss gjennom det, vi har god tid.” Traumeterapi. Midt i bryllupsplanlegging, oppussing innvendig og utvendig. De fleste som går gjennom traumeterapi er eller blir sykemeldt. Jeg har hjertebank når jeg skriver dette, jeg må fokusere på pusten. “Og jeg vil invitere Mannen med på en samtale. Det virker på meg som han har lært å takle sinnet ditt på en måte fungerer for han, men ikke for deg. Det er mye han kan gjøre, dere er to om dette. Adferden hans påvirker adferden din.”

Mannen ble overrasket, men sa ja. Jeg syns det er en kjempegod ide. Mannen kjenner denne historien, men den blir ikke tatt med i regnestykket når episoder utspiller seg. Han gir meg ikke forståelse for at det er noe som forklarer adferden min. På samme måte som at jeg savner både storebror og pappa. Enkelte dager er blytunge….men det føles som han har mistet meg av synet. Det er mye han og telefonen, klistret opp i venstre hjørnet i sofaen.

Jeg ble selv tatt på senga over at det var dette som lå i bunnen, men hun har rett. “Har du fått fortalt eksmannen din hvor sint du er? Hvordan det føles det han har gjort mot dere? Dette er ett overgrep!” “Nei…må jeg det?”

“Har du noen gang hatt en sånn innvendig ro du beskriver at du ønsker?” “Ja….når jeg er alene.”

Hun korrigerer meg når jeg sier at jeg er ødelagt. “Du er preget, ikke ødelagt.”

Så inn i helvete lei av disse greiene her. Virkelig? Er det han jeg skal begynne å styre med nå når jeg skal gifte meg på nytt? Innhentet av fortiden. Så til de grader. Jeg er helt ferdig og forstår ikke hvordan jeg skal hente motivasjon eller krefter. Jeg må fordøye. Og puste litt til.

#jannichevetikkeomhunkan